Kammerpoetane

Menneske, musikk, poesi

Author: Liv Reidun (page 1 of 2)

Minnekonsert for Kjell Ivar Sandvik

Kjell Ivar

Kjell Ivar Sandvik (f. 27/2 – 1962) døde 2. september 2016. Kammerpoetane holder en minnekonsert i Kristiansand, lørdag 16. september kl 18. Kjell Ivar var et aktet medlem av Kammerpoetane. Han var også forfatter (4 diktbøker), og gjendikter. Han dobbeltdebuterte i 2004 med diktsamlingen » Alternativt forlate hverandre» og «En vei til din dør» hvor han i den sistnevnte gjendikter 28 av Bob Dylans sanger/tekster. Kammerpoetane vil fremføre Kjell Ivars egne dikt, samt et utvalg av våre egne tekster, som vi vet han satte pris på. Liv Reidun Hansen, fra Kammerpoetane, vil synge fra Kjell Ivars gjendiktning av Bob Dylan. Vi har også fått med oss lyrikeren Kjersti Bjørkmo, som også var en nær venn av Kjell Ivar. Konserten blir lavmælt, akustisk, med vekt på det poetiske og dempede i de valgte fremførelsene. Velkommen til en varm og personlig hyllest til lyrikeren, vennen, mennesket, vår sterkt savnede Kammerpoet, Kjell Ivar Sandvik.

Deltakere fra Kammerpoetane: Knut Olav Daasvatn, Øyvind Rangøy, Cecilie Cottis Østreng, Anne Elisabeth Danielsen, Hilde Susan Jægtnes, Simen Kjærsdalen, Liv Reidun Hansen, Jan I.Sørensen, og Oddbjørn Aardalen
Gjestepoet: Kjersti Bjørkmo

Billetter til Poesikonserten selges i døra. Inngang: 150,- kroner

Konserten var i ca. 2 timer – det blir servert kaffe midtveis i programmet.

Vennesla, 28. oktober 2013 – Ordtonar. Poesikonsert i Vennesla frikyrkje

Vennesla2 (1 of 1)

Medverkande: Liv Reidun Hansen, Øyvind Rangøy, Oddbjørn Aardalen, Knut Olav Daasvatn og Simen Kjærsdalen

Les meir: http://bit.ly/RJnPeW

***************

Å vera kammerpoet. Starta ut med eit laust samansett lag av poetar med ville idéar, og sjå om vi kan finne veg. Målet? Alle har vi hjarte for at poesien skal nå ut, verta noko meir enn berre ord frå ein datamaskin, eller hender som held ei bok. Vi vil formidla, nå fram, røra ved hjarta, vett og forstand til medmenneske som enno ikkje har sett at poesi er ei kjelde til å koma nærare noko viktig.

Fleire av oss har også musikk djupt nedlagt i oss, og behovet for å formidla i klang etter klang, med tonar som lyfter og løyser. Somme av oss hadde møtt kvarandre på Averøya i fjor, og delt ei fabelaktig oppleving. Men nå, for fyrste gong, og det er stort, skulle vi delta under kulturveka i Vennesla. Under overskrifta Ordtonar.

Vi var på veg. Tre av oss starta her i Haugesund. Halvkammerpoeten Ole, som tek på seg å køyre andre sine svarte bilar i staden for å lesa dikt. Gitaristen Knut Olav, som skulle debutere som musikar på scena. Og eg, som har gøymd alle desse songane i meg på kistebotnen alt for lenge.  Vi hadde øva ein gong før, det var medan sommaren var på hell, og forskjell i takt og tone var formidabel den gongen. Men no! Gode Knut Olav hadde spora seg inn på mitt tempo, fanga min rytme.

Å vera under vegs til Vennesla. Over alle heiane på Sørlandet. Å enda på Kvareheia, endeleg veta kor vi var. Kor Oddbjørn hentar dikta sine frå.
Å vandra inn i stovene hans. Strekkja armane mot Øyvind for fyrste gong. Sjå att gode Simen, organisatoren vår. Han som skaper slike gode rammer omkring ting, og klarer å balansere planer slik at dei kan ramla ut i livet og bli til.

Å bli tekne vel i mot. Folk som kom. Gode poetar frå diktkammeret som hadde funne vegen dit. Slektningar. Framandfolk. Folk med opne hjarte, som lot seg berøra.

Fire poetar som las. Øyvind, Knut Olav, verten Oddbjørn og eg. I salen ei lydhør forsamling, nærmare seksti stykk. Å få lov å avslutta med å synga songen min. Melodien laga eg dagen etter at mannen min døydde. Knut Olav spelte slik han er etla til . Vakkert og nær det eg ønskja å formidla med stemma mi.

Eg såg kvinner gråta medan eg las. Og ein bevega publisert poet kom ned til meg etter at alt var over- og takka for songen min. Eg som trudde han var ein ungdom på ville vegar, og så hadde han faktisk kome fordi han ville lytta til oss. Simens toner på sopran- og tenor-mandolin pakka dikta vi andre las vent inn. Eg kunne kjenna att noko av dette vakre som han har komponert, og som eg har fått høyre før.

Etterpå. Gleda som sprett ut som støvkorn over alt der ein vender seg. Vi er på veg.

Neste gong skal vi prøva å laga det slik til at det blir lett for våre kjære medpoetar Cecilie og Kjell Ivar å bli med. Trass alt skal dei publiserast begge to i 2014! Og det er vi også stolte av.  Og eg skal kome til å synga, mjukt og sterkt!

Eg er viss på at vi skal få meire å gle oss over. Og at vi skal få lov til å gle andre. Trass alt er vi kammerpoetar, slike som tek nye skritt med vågemot og tillit. Og mellom oss veks noko fram, slikt som legg seg som silikon mellom flisene: Samhald, vennskap, og poesi på nye vegar!

 

Liv Reidun Hansen

Trøyst

Når to tre elskar,
er eg der.
Tenk å kunne elske så stilt,
seier eg.  Det kan du også,
seier dei.  Men eg kan ikkje det,
og eg veit dei seier det
berre for å trøyste.

Når frø fell,
er eg der.
Tenk å kunne falle så stilt,
tenkjer eg. Det kan du også,
seier dei. Men eg kan ikkje det,
og eg veit dei seier det
berre for å trøyste.

Når kista mi blir senka i jorda,
vil eit krokut furutre bøyge seg
mot Kari, kviskre:
Han døydde like stilt og fredeleg
som han levde.

Oddbjørn Aardalen

På sørsida

 

Det er ikkje tårer som renn frå oldingeaugene mine
men harpiks frå barndomens for lengst kasta greiner

Eg har klatra høgt for å finne inngangen til utgangen
Lat meg berre sitje her ein augneblink

medan vindane samlast for å rive laus dei siste barnålene
Maurane vil ta hand om dei, samle dei på sørsida

Kan du høyre dei kravle, opphissa av den søte lukta
av smeltande iskrem?

 

                           Knut Olav Daasvatn

Vög

 

 

Du vever ljos
vi klatrar

ei lang hand faldar seg
rundt livet mitt

han har skjegg, denne her óg
eg bed deg

ikkje meir død no
men år for år

vera fingre i grånande hår
bruer under bringa

vög ved vög
i vind

 

Liv Reidun Henriksen Hansen

 

 

Older posts

© 2017 Kammerpoetane

Theme by Anders NorenUp ↑