Menneske, musikk, poesi

?>

Forfatter: rangoy

Hulene ved Montignac

Sacré-Coeur basilikaen lyser mot Desemberhimmelen
Det er altfor kaldt å sitte ute, men jeg legger et pledd over bena
Biter tennene sammen og holder ut
To sukker, litt melk – det er Paul som serverer
Jeg er ikke vanskelig å finne – ikke som inngangen til hulene ved Montignac
Men du kjente hemmeligheten
Kunsten på Montmartre er ikke som før
Jeg bærer Lascaux med meg, Beatrice
Venter på vintersolhverv. Venter på solefall
Om himmelen er klar – det skjer kanskje litt sjeldnere nå enn før
kan det hende en håndfull stråler fra to øyne faller inn gjennom åpningen
og vekker den store oksehallen til liv
Da vil hjortene og hestene galoppere gjennom årtusenene
og oksene stampe med klauvene mot huletaket
så hendene mine dekkes av et fint lag med støv

 

Knut Olav Daasvatn

 

 

Den høgste greina

du løftar guten min
mot sommarfugltreet
frå andletet hans flyg minne
om ein far

dei ørsmå knoppane
kjem til å opna seg
noko døyr
noko veks fram

du er det signa treet, rotfesta
i meg frå før dagane starta

 

Liv Reidun H Hansen

 

 

© 2022 Kammerpoetane

Tema av Anders NorénOpp ↑