{"id":765,"date":"2013-06-05T10:56:18","date_gmt":"2013-06-05T08:56:18","guid":{"rendered":"http:\/\/kammerpoetane.com\/?page_id=765"},"modified":"2016-10-17T12:43:25","modified_gmt":"2016-10-17T10:43:25","slug":"kjell-ivar-sandvik","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/kammerpoetane.com\/?page_id=765","title":{"rendered":"Kjell Ivar Sandvik"},"content":{"rendered":"
\n \n \"Fb-Button\"\n <\/a>\n <\/div>
<\/fb:like><\/div><\/div>


\n<\/a>\"KIS<\/a><\/p>\n

Kjell Ivar Sandvik ( 1962 \u2013 2016) var fra \u00a0Kristiansand, bosatt\u00a0i Oslo. Han dobbeltdebuterte i 2004, med «En vei til din d\u00f8r», hvor han hadde\u00a0gjendiktet 28 av Bob Dylans sanger til norsk, samt diktsamlingen «Alternativt forlate hverandre» (begge Wigestrand forlag). I 2014 kom diktsamlingen «Dype fall, snublende forstand» (Kvalshaug forlag), og i 2015 ga han ut sin fjerde bok, diktsamlingen «Ingen av oss er borte» (Vigmostad & Bj\u00f8rke).<\/p>\n

Kjell Ivar Sandviks litteraturblogg: Norsk Litter\u00e6rt Forum<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

DIKT FRA:<\/p>\n

Ingen av oss er borte
\n<\/strong>Vigmostad & Bj\u00f8rke, 2015<\/p>\n

 <\/p>\n

Innr\u00f8mmelser<\/strong><\/p>\n

Innr\u00f8mmer at jeg slengte lassoen rundt hornene
\np\u00e5 noe st\u00f8rre enn meg selv i natt, halte inn
\nog gikk over ende, innr\u00f8mmer at jeg ville v\u00e6rt
\nforn\u00f8yd om jeg var en parkeringsplass ved havet
\ni stedet for dette gnagerhjertet som gnir ansiktet
\ninn i m\u00e5negalskap og lurer forundringspakker
\nopp i lommene p\u00e5 folk som g\u00e5r forbi, innr\u00f8mmer
\nat jeg vil erstatte puslespillbitene som passer
\nmed brikker ingen har tenkt p\u00e5, leke med
\ndefekte kompasser i en jungel som ikke fins
\np\u00e5 kartet, se begj\u00e6ret koke p\u00e5 panseret p\u00e5 en jeep
\nmed kroppen s\u00e5 stappfull av hjerte at kj\u00e6rligheten
\neter seg gjennom huden, v\u00e6re han som b\u00e6rer deg
\ni sikkerhet gjennom m\u00f8rket, vekk fra dyrene
\nsom krasler i krattet<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5r hjertet reiser<\/strong><\/p>\n

Hjemveier, skumring og erindring\"Ingen
\nFossekaller, jaktfalker, spurver<\/p>\n

\u00c5ndedrag, nattehimmel og stillhet
\nTyngdekraft, l\u00f8vfall, skygger<\/p>\n

Daggry, d\u00f8nninger og vindm\u00f8ller
\nSpindelvev, fluktlinjer, demring<\/p>\n

 <\/p>\n

Avskjedshuset<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r natta kommer med tidevannet
\ngjemt i ei b\u00e5tlast av stjerner<\/p>\n

og den forrykte engelen
\nflyr fr\u00e5dende fra rom til rom<\/p>\n

med nebb av st\u00e5l
\nN\u00e5r hun du elsker kommer<\/p>\n

til huset ditt for \u00e5 kj\u00e6rtegne deg
\nmed en stein i h\u00e5nda<\/p>\n

 <\/p>\n

Insomnia<\/strong><\/p>\n

Hun som ikke er her, griper h\u00e5nda mi
\nog hvisker: F\u00e5r du ikke sove
\ndu heller, pappa?<\/p>\n

 <\/p>\n

Kur<\/strong><\/p>\n

Livet er brukket
\ndoktoren og terapeuten har kommet<\/p>\n

gardinene trekkes fra og veggene pyntes
\nmed pinupdamer og fredsduer<\/p>\n

Mirakelkurer pr\u00f8ves ut
\np\u00e5 en litt for merkelig pasient<\/p>\n

To av meg flyr i strupen p\u00e5 hverandre
\nEt lys skj\u00e6rer inn vinduet<\/p>\n

S\u00e5 er \u00e9n av meg historie<\/p>\n

 <\/p>\n

Gutter<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 barndommen, tenker jeg
\nat det er lenge siden mor lente seg ut kj\u00f8kkenvinduet
\nog ropte oss inn til kvelds og H\u00f8r, h\u00f8r i nord og i s\u00f8r
\nog Her er et hus, her er en d\u00f8r, mens vi hamra og sagde
\ni hytta ingen skulle f\u00e5 se f\u00f8r den var klar til \u00e5 bo i
\nresten av livet<\/p>\n

med plastikk p\u00e5 vinduene
\nhengel\u00e5s p\u00e5 d\u00f8ra
\nblikktak<\/p>\n

og maur med lang erfaring i \u00e5 myldre
\noppover halsen og inn i huet p\u00e5 sovende gutter
\ntil de ble g\u00e6rne og kj\u00f8rt i 100 med fulle sirener
\ntil doktoren som kunne bore sprekker i skallene
\nog hale dem ut med pinsett, \u00e9n etter \u00e9n<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

DIKT FRA:<\/p>\n

Dype fall, snublende forstand
\n<\/strong>Kvalshaug forlag, 2014\"dype_fall\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Hytta<\/strong><\/p>\n

Jeg har bygd ei hytte i skogen
\ntre rom med dobbelvegger<\/p>\n

tak til \u00e5 t\u00e5le en voksen elefant
\nplankene henta jeg i containeren<\/p>\n

N\u00e5 gjenst\u00e5r bare vinduer, d\u00f8rer
\ntj\u00e6repapp til taket og at s\u00f8nnen<\/p>\n

skj\u00f8nner at hytta er hans, han tror
\nden har noe med oss \u00e5 gj\u00f8re<\/p>\n

 <\/p>\n

Bes\u00f8keren<\/strong><\/p>\n

har bes\u00f8kt kreftene
\nsom f\u00e5r deg ut av likevekt
\npolene som gj\u00f8r deg
\ntil din egen fiende og min
\nforhandlet med de mange
\ndu nekter at du er<\/p>\n

har bes\u00f8kt \u00f8ynene dine
\ni m\u00e5nedsvis for \u00e5 bli sett
\nh\u00f8rt han du kaller Gud
\nforby meg \u00e5 pakke kofferten
\nn\u00e5r jeg sto tungt lastet
\nog skalv nedi veien<\/p>\n

har bes\u00f8kt bes\u00f8keren
\ni meg for \u00e5 ta et valg
\n\u00e5pnet d\u00f8rene p\u00e5 vidt gap
\nog stengt dem like bredt
\nh\u00f8rt et digert nei og ja
\ninnenfor og utenfor<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 g\u00e5r sommeren<\/strong><\/p>\n

Et slakterforkle vaier foran sola
\nEn hjertestarter st\u00e5r i utstillingsvinduet<\/p>\n

En kropp i en popsang mangler ene benet
\nEn landsby blir til minnet om en landsby<\/p>\n

Statskanalen viser en dokumentar om liljer
\nBondekona planter en link til Gud<\/p>\n

Dattera vasker en tallerken med t\u00e5rer
\nEn hacker har kledd av Yes we can<\/p>\n

En varsler auksjonerer bort sannheten
\nEn surrealist st\u00e5r helt stille<\/p>\n

 <\/p>\n

Vei<\/strong><\/p>\n

Alt blir tydeligere n\u00e5r du er borte
\n\u00e5pningen i skogen og lyden av regnet<\/p>\n

b\u00f8lgene som sl\u00e5r opp fra steinene i elva
\nhvor idiotisk lykkelig du var da du gikk<\/p>\n

som om du hadde funnet en vei ut
\nav forstanden<\/p>\n

 <\/p>\n

Det skjedde i de netter<\/strong><\/p>\n

at noe forgreina seg utover, jeg tror det var sjelens fingre
\nnoen lyste en omsorg over oss, det kan ha v\u00e6rt Gud<\/p>\n

men ingen snakka om det, eller om det luftige streifet
\nav ingenting i den r\u00f8dskimrende lavabyen og all<\/p>\n

den st\u00f8tvise pust som i noens f\u00f8dsel og andres d\u00f8d
\nNoen rev seg l\u00f8s og l\u00f8fta seg mot noe st\u00f8rre, andre<\/p>\n

tilba sine egne hjerter, jeg husker en krum bondekone
\nsom solgte hellige oljer fra bronsekrukker og samlet<\/p>\n

p\u00e5 vulkansk aske, gr\u00e5te over mangelen p\u00e5 lys og en
\nsoldat lovet \u00e5 bry seg om henne om et \u00f8yeblikk<\/p>\n

og det er ikke s\u00e5 mye mer \u00e5 si enn at noe jeg ikke forst\u00e5r
\nfant sin egen vei ut av noe annet jeg skulle fortelle<\/p>\n

i et slags Pompeii noen d\u00f8gn etter<\/p>\n

 <\/p>\n

Ansikter<\/strong><\/p>\n

Ansikter som passerer hverandre i tusenvis
\ner til for kanskje ingen<\/p>\n

hver dag kan du finne henne du lengter etter
\ni smilet til noen du ikke kan f\u00e5<\/p>\n

slik fortsetter vi \u00e5 g\u00e5 forbi, men s\u00e5 en dag
\nblir alt stillere, du st\u00e5r i utkanten<\/p>\n

av et lys og ingen savner deg
\nsom du<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

DIKT FRA:
\nAlternativt forlate hverandre\"Alternativt<\/strong>
\nWigestrand forlag, 2004<\/p>\n

 <\/p>\n

Alternativt forlate hverandre<\/strong><\/p>\n

Jeg tenker p\u00e5 den svarte dronningen
\nsom g\u00e5r ved min side, det hun sa
\nom at lydene av unge liv
\nsom g\u00e5r i vasken
\noverd\u00f8ver alt,
\ndet om kanskje \u00e5 reise vekk
\nover havet med et skip,
\nhvis jeg kunne leve med det,
\nalternativt forlate hverandre
\nder veien skiller seg, fordi det
\nser s\u00e5 naturlig ut.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mormor<\/strong><\/p>\n

Mormor hadde god kontakt med Gud. F\u00f8r bestefar d\u00f8de
\nhadde hun ordnet med et nydelig rom i himmelen,
\nmed heklet duk p\u00e5 bordet, og hjemmebakt br\u00f8d
\ni skuffen, og etter at han hadde sovnet stille inn,
\nfikk hun hjelp til \u00e5 b\u00e6re opp den gamle
\nmalerstigen p\u00e5 taket, s\u00e5 det ble en smal sak
\n\u00e5 hente bestefar hjem.<\/p>\n

 <\/p>\n

Endring<\/strong><\/p>\n

S\u00e5 hva er endring, annet enn \u00e5 v\u00e5ke
\ni det lille rommet og puste kvelden full
\nav uro, annet enn \u00e5 komme p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l
\ndu ikke har kommet p\u00e5 f\u00f8r, annet enn
\nen svimlende id\u00e9, som dukker opp fra
\ningen steder, og blir til et gulnet l\u00f8nneblad,
\nvirvlet inn mellom gardinene, annet enn
\n\u00e5 sovne med en h\u00f8ststorm i seg, som blir
\ntil ei morgent\u00e5ke, som blir en svaleflokk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Regn<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r det gode regnet faller
\ner alt mulig. Kj\u00e6rligheten
\nkommer ut av ei \u00e5pen d\u00f8r
\ni det gr\u00e5 murhuset.
\nEn smal snorrett sti \u00e5pner seg
\ninnover i skogen.
\nHun b\u00f8yer til side ei grein.
\nS\u00e5 g\u00e5r vi inn.<\/p>\n

 <\/p>\n

Blikk<\/strong><\/p>\n

Hun sier s\u00e5 mye rart;
\nat steiner ikke kan gr\u00e5te,
\nat fallesyke tr\u00e6r er f\u00f8dt s\u00e5nn,
\nat mange fjell f\u00e5r \u00f8yeblikk
\nav mykhet og gjennomtrengelighet
\nn\u00e5r ingen mennesker er v\u00e5kne,
\nat himmelen er ei bl\u00e5 dyne
\nGud glemte \u00e5 bre over oss,
\nat hjernecellene er sprengfulle
\nav fengslede tanker, at blikk
\ner indre demoner i tvangstr\u00f8ye,
\nstirrende ut mellom sprinkler
\nvi ikke kan se.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

28 sanger til Norsk ved Kjell Ivar Sandvik
\nBob Dylan – En vei til din d\u00f8r<\/strong>
\nWigestrand forlag, 2004<\/p>\n

 <\/p>\n

SATSA ALT FOR MYE\"En<\/strong><\/p>\n

Nedi gata bjeffer hunder
\nn\u00e5 mens dagen er p\u00e5 hell,
\nmen n\u00e5r skumringstimen kommer
\nvil ogs\u00e5 de ta kveld,
\nog min indre ro blir splintra
\ni ei kald og ensom natt,
\nfor jeg satsa alt for mye,
\nog jeg endte her forlatt<\/p>\n

I et veikryss foran huset
\ng\u00e5r tankene i spinn,
\nn\u00e5r jeg vender meg mot rommet v\u00e5rt
\nder hvor du en gang ble min.
\nS\u00e5 snur jeg meg mot gata,
\nmot skiltet og en sti,
\nfor jeg satsa alt for mye,
\nog har ikke mer \u00e5 gi.<\/p>\n

Det er ei rastl\u00f8s, sulten stemning
\nsom ikke gj\u00f8r meg godt,
\nog alt som jeg vil si deg
\nkan du si like flott.
\nDu har rett p\u00e5 ditt vis,
\njeg rett p\u00e5 mitt,
\nmen vi har satsa alt for mye,
\nog vi spilte helt falitt.<\/p>\n

Satsa alt for mye\/One Too Many Mornings (Dylan)<\/strong><\/pre>\n
 <\/p>\n
TIL RAMONA<\/strong><\/p>\n
Ramona, kom n\u00e6r meg,
\nlukk langsomt ditt fuktige blikk.
\nKjenn sansene stige
\nog dempe de sorgbitre stikk.
\nSe parkens blomster, de
\npuster, men visner mot jord,
\nDu kan ikke klare
\n\u00e5 stanse det, bare
\nla v\u00e6r\u2019 \u00e5 forklar det med ord.<\/p>\n
Din s\u00e5rsprukne munn
\nvil jeg bo i en stund,
\nsom jeg vil under din stramme hud.
\nDin dragende gange
\nf\u00e5r meg til \u00e5 lovprise Gud,
\nmen det tynger min sjel
\nat du vil v\u00e6re en del
\nav en verden som ikke er til.
\nAlt er en dr\u00f8m, venn,
\net vakuum, en s\u00f8m
\nav tr\u00e5der som f\u00f8rer deg vill.<\/p>\n
Jeg kan se at din hjerne
\ner blitt vridd rundt av fjerne
\nord fra en fr\u00e5dende munn.
\nJeg kan se at du vingler,
\nskal du bli, eller reise
\nmot s\u00f8r om en stund.
\nDu har blitt lurt til \u00e5 tenke
\nat alt vil ta slutt med et smell,
\nmen det er ingen som sl\u00e5r deg
\nog ingen som fl\u00e5r deg,
\nbare du som syns synd p\u00e5 deg selv.<\/p>\n
Jeg vet at du sier at
\ndu er bedre enn ingen
\nog ingen er bedre enn deg.
\nHvis du virkelig tror det,
\nkan du gi opp dr\u00f8mmen du har
\nom \u00e5 komme noen vei.
\nFobier og fabler og folk
\nf\u00e5r ditt hjerte i klem,
\nde tar deg og bedrar deg,
\nog f\u00e5r deg til \u00e5 tro
\nat du m\u00e5 bli akkurat som dem.<\/p>\n
Jeg kan snakke og snakke
\nmen mine ord
\nvil bli til en meningsl\u00f8s ring,
\nog hjelpa fra meg,
\nden vil aldri bli verdt noenting.
\nAlt g\u00e5r over,
\nog alle ting endres,
\ns\u00e5 gj\u00f8r som du vil p\u00e5 din vei.
\nOg en dag, kj\u00e6re,
\nkan det nok v\u00e6re
\ndet er jeg som m\u00e5 tr\u00f8stes av deg.<\/p>\n
Til Ramona\/To Ramona (Dylan)<\/strong><\/pre>\n
 <\/p>\n
 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kjell Ivar Sandvik ( 1962 \u2013 2016) var fra \u00a0Kristiansand, bosatt\u00a0i Oslo. Han dobbeltdebuterte i 2004, med «En vei til din d\u00f8r», hvor han hadde\u00a0gjendiktet 28 av Bob Dylans sanger til norsk, samt diktsamlingen «Alternativt forlate hverandre» (begge Wigestrand forlag). I 2014 kom diktsamlingen «Dype fall, snublende forstand» (Kvalshaug forlag), og i 2015 ga han […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":179,"menu_order":8,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/765"}],"collection":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=765"}],"version-history":[{"count":117,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/765\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2736,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/765\/revisions\/2736"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/179"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=765"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}