{"id":1798,"date":"2014-06-23T14:08:17","date_gmt":"2014-06-23T12:08:17","guid":{"rendered":"http:\/\/kammerpoetane.com\/?p=1798"},"modified":"2016-02-13T11:59:00","modified_gmt":"2016-02-13T10:59:00","slug":"jeg-skriver-ikke-dikt-for-a-vaere-vanskelig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kammerpoetane.com\/?p=1798","title":{"rendered":"Arken og sig\u00f8ynervognen"},"content":{"rendered":"
\n \n \"Fb-Button\"\n <\/a>\n <\/div>
<\/fb:like><\/div><\/div>

\"K_blogg24\"<\/a><\/em><\/p>\n

Jeg skriver ikke dikt for \u00e5 v\u00e6re vanskelig<\/strong><\/p>\n


\nAv Kjell Ivar Sandvik<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Noen ganger har jeg tenkt at Norge m\u00e5 v\u00e6re et av verdens d\u00f8deste land, at det eneste som f\u00e5r folk til \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg i hverdagskistene er krim og tippekamp. Poesi er uten interesse, malerne rister vi p\u00e5 hue av, forlagene v\u00e5ger stadig mindre, bibliotekene klager over for mange b\u00f8ker, avisenes kultursider er fylt av meningsbrytninger mellom en liten klikk intellektuelle retoriske nymfomaner, mens bokhandlene drukner i kokeb\u00f8ker, pennaler, puslespill og Jo Nesb\u00f8 (all respekt).<\/p>\n

\"K_blogg23\"<\/a><\/p>\n

Arken
\n<\/strong>Tilgi meg for mitt svartsyn, men siden jeg bor i Asker, passerer jeg Arken bokhandel hver dag, hvor utstillingsvinduet f\u00e5r meg til \u00e5 tenke at det enten er de, eller jeg som har havnet p\u00e5 feil klode.<\/p>\n

\"K_blogg1\"<\/a><\/p>\n

Fortsatt hender det at jeg ikke kan dy meg, og g\u00e5r inn og sp\u00f8r hvor diktsamlingene st\u00e5r. Tesen er at enhver bokhandler med respekt for litteraturen m\u00e5 ha en dikthylle.<\/p>\n

Diktsamlingene? Mener du ordtak?
\nJeg mener lyrikk
\nVi har sangb\u00f8ker\u2026
\nMen poesi?<\/p>\n

Krim har de et lastebillass av, kokeb\u00f8kene bugner langs en hel vegg, og b\u00f8ker om reiser og strikkeoppskrifter (i likhet med garnbutikken femti meter unna) samt veldige mengder spill, leker, pennaler, og dill. Og n\u00e5r du g\u00e5r ut av butikken igjen, passerer du denne dama:<\/p>\n

\"K_blogg2\"<\/a><\/p>\n

Du snur deg i trappen for \u00e5 dobbeltsjekke om du kan ha oversett en eller annen skatt, og blir m\u00f8tt av dette:<\/p>\n

\"K_blogg3\"<\/a><\/p>\n

Da blir det nesten en slags tr\u00f8st for meg at det bare er en h\u00e5ndfull kunder der, selv p\u00e5 l\u00f8rdagene, som om de Askerb\u00f8ringene som dras mot litteratur for lengst har konkludert at Arken er feil adresse.<\/p>\n

N\u00e5vel, du beh\u00f8ver kanskje tr\u00f8st, og opps\u00f8ker derfor biblioteket for \u00e5 velte deg i dyrbar poesi fra A til \u00c5. Rehabilitering. Meditasjon. Sjelsord. Men hva m\u00f8ter deg? Du virrer rundt og tror det er en ond dr\u00f8m, men s\u00e5 er det ikke det. Asker bibliotek har deportert poesihyllene ut av bibliotekomr\u00e5det, og inn p\u00e5 et «grupperom»!<\/p>\n

\"K_blogg4\"<\/a><\/p>\n

Sig\u00f8ynervognen<\/strong><\/p>\n

I en liten del av hjertet
\nhar jeg gjemt unna sig\u00f8ynervognen
\nmed den skal jeg reise herfra<\/em><\/p>\n

skriver poeten Rune Christiansen i diktet «Kunnskap om skj\u00f8nnhet», og oppsummerer hvordan jeg har det. N\u00e5r biblioteket svikter og bokhandelen inngir kunder som meg med en s\u00e5 overveldende tomhetsf\u00f8lelse, kommer melankolien og presser mottiltakene frem. Dette er en av flere grunner til at jeg ikke vet noe bedre enn \u00e5 sitte i sene timer p\u00e5 verandaen og sette ord p\u00e5 alt som er.<\/p>\n

For m\u00f8rk er sannheten,
\nnattlige alle veier til den,
\ni dagen var den ikke<\/em><\/p>\n

skriver Gunvor Hofmo i et etterlatt notat fra 1948. Derfor tar jeg natten til hjelp, noterer ned det jeg er fylt av, sorterer virkeligheten for ikke \u00e5 miste grepet, og hele tiden handler det om \u00e5 g\u00e5 i clinch med det jeg ber\u00f8res av, og v\u00e6re klar for det uventede.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 v\u00e5ge seg ut ord
\n<\/strong>I november 2011 ble jeg oppmerksom p\u00e5 \u00c5 v\u00e5ga seg ut i ord, <\/em>en bokutgivelse til markering av 10 \u00e5rs jubileet for Dagbladets diktkammer, der jeg hadde v\u00e6rt med fra starten. Boka, inndelt i leksjoner, ti\u00e5rets m\u00e5nedspoeter og intervjuer, ga meg en sult etter \u00e5 dikte igjen, etter en \u00e5relang dvale, ikke minst ble jeg trigget av intervjuene med poetvenner som Kjersti Bj\u00f8rkmo, Tyra Theodora Tronstad og Trine Ness. Men mest var det bokas forord med sitt sp\u00f8rsm\u00e5l om poetene er f\u00f8dt s\u00e5nn, eller blitt s\u00e5nn. Helge Torvund viser til Mary Oliver, som i sin Poetry Handbook<\/em> skriver at alle vet at en blir f\u00f8dt til poet, og at poeter ikke blir laga p\u00e5 en skole.<\/em> S\u00e5 trekker han frem Octavio Paz, som i On Poets and others<\/em> skriver:<\/p>\n

i poesien m\u00f8tes ordet og lidenskapen, fantasien, logikken, presisjonen og det g\u00e5tefulle, det vitenskapelige og magien, musikken og bildet. <\/em><\/p>\n

Kanskje ikke s\u00e5 rart at jeg fikk en brennende lyst til \u00e5 sette i gang igjen? Men hadde jeg fortsatt evnen, eller var den tapt? Og hvis jeg ikke var f\u00f8dt s\u00e5nn, kunne jeg da bli s\u00e5nn, igjen?<\/p>\n

\"K_blogg21\"<\/a><\/p>\n

Jeg famlet meg frem, under ulike pseudonymer, fikk mine f\u00f8rste responser, og snart ballet det p\u00e5 seg, b\u00e5de med tilbakemeldinger og stadig flere dikt, f\u00f8r det tok fullstendig av, jeg skrev dikt hver dag, og var igjen inne i noe ustoppelig.<\/p>\n

 <\/p>\n

Katastrofemaleren<\/strong>
\nJeg glemmer aldri ettermiddagen i slutten av februar 2012 da jeg satt utenfor Baker Hansen i Vika, og eksploderte 10 sider inn p\u00e5 I-paden, og f\u00f8lte det som hele mitt indre var i utbrudd. Utfordringen var \u00e5 holde tritt med farten ordene kom i. N\u00e5r jeg begynte p\u00e5 tiende notatsiden, visste jeg at jeg n\u00e6rmet meg slutten, og straks jeg skrev sistelinjen var jeg sikker p\u00e5 at diktet var ferdig. I stedet for \u00e5 ta toget hjem, slik planen var, fortet jeg meg tilbake p\u00e5 jobben. Jeg har rotet ting til f\u00f8r, mistet nyskrevne dikt ved et uhell, trykket p\u00e5 feil tast, tapt tekster jeg ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 gjenskape, og denne teksten visste jeg at jeg var sjansel\u00f8s overfor, den var den lengste jeg noen gang har skrevet, samtidig som jeg f\u00f8lte at den var mer meg, enn noe annet arbeid jeg har gjort, selv om betegnelsen «arbeid» blir litt misvisende, for dette var en storm, alt jeg gjorde var \u00e5 v\u00e6re der, til den var over. Jeg fortet meg tilbake til jobben, skrev alt inn p\u00e5 Pc-en, tok en utskrift, pustet lettet ut og postet diktet p\u00e5 Dagbladets diktkammer. Vel fire timer senere gikk jeg inn p\u00e5 nettet for \u00e5 sjekke om det hadde kommet noen respons. Det som m\u00f8tte meg da, er vanskelig \u00e5 glemme:<\/p>\n

Fantastisk!
\n<\/em><\/strong>Ei total overstr\u00f8ymande, grenseavvisande v\u00e5rfl\u00f8yming av eit dikt, og det er mest synd \u00e5 seia det, eg oppfattar det som gjennomf\u00f8rt og med full «kontroll» over verkemidla. I allefall, dette diktet burde vore prenta som plakat og hengt opp over alt der menneske ferdast, p\u00e5 bibliotek og jernbanestasjonar, p\u00e5 sjukehus og i fabrikkantinar, i bruktbilbutikkar og venteromma til, ja, i alle venteromma til alt. helge t.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Tove Arnardo
\n<\/strong>P\u00e5 vei tilbake fra et helge-cruise til Kiel med kone og barn p\u00e5 sommeren i 2012, oppdaget jeg at Tove Arnardo var m\u00e5nedens poet for juni p\u00e5 Dagbladets diktkammer.<\/p>\n

\"K_blogg5\"<\/a><\/h6>\n
N\u00c5R MAN KIKKER INN TIL NABOEN: \u00abI halvm\u00f8rke \/ inne i det n\u00e6rmeste huset \/ snur en kvinne seg tungt \/ mot en liten b\u00f8yd mann\u00bb, begynner Tove Arnardos vinnerdikt fra juni. Illustrasjonsfoto fra Lofoten. Foto: Maria B\u00f8rja<\/h6>\n

 <\/p>\n

Dagbladet skulle intervjue henne, men visste ikke hvem hun var. Men det visste jeg. Jeg ringte til Dagbladets Tom Stalsberg fra fergen, og ble intervjuet dagen etter av Maria B\u00f8rja, om dette diktet:<\/p>\n

N\u00e5r alt blir tydelig<\/strong>
\nI halvm\u00f8rke
\ni det n\u00e6rmeste huset<\/p>\n

snur en kvinne seg tungt
\nmot en liten b\u00f8yd mann<\/p>\n

leppene hennes
\nbeveger seg hurtig<\/p>\n

n\u00e5r jeg legger \u00f8ret mot jorda
\nh\u00f8rer jeg at han ikke f\u00e5r sagt noe<\/p>\n

Merkeleg, magisk: Eit av dei mest fascinerande bidraga dikt kan gje oss, er at det i l\u00f8pet av nokre f\u00e5 linjer, kan skape eit lite univers, eit landskap, nokre menneske, r\u00f8rsler, kommunikasjon, og s\u00e5 avslutte det heile utan \u00e5 forklare, bortforklare, analysera. Likevel f\u00e5r poesien sineverkemiddel eit dikt som dette til \u00e5 st\u00e5 fram som ei utdjuping, ei innsikt, eit nytt blikk p\u00e5 det kjente. Tittelen og dei to siste linjene st\u00e5r i ein merkeleg, n\u00e6rast magisk samanheng med kvarandre. Kva vil det seia at alt vert tydeleg? Kva er det ein h\u00f8yrer n\u00e5r ein legg \u00f8yra mot jorda? Kan ein leggje \u00f8yra mot jorda og ha begge beina p\u00e5 jorda samstundes? Kvifor f\u00e5r ikkje mannen sagt noko n\u00e5r kvinna sine lepper \u00abbeveger seg hurtig\u00bb? Du veit kanskje svaret. Det diktet veit, er kvar orda skal st\u00e5 n\u00e5r ein sp\u00f8r og kvar \u00f8yra b\u00f8r vera n\u00e5r ein lyttar etter eit svar av stillheit. (juryens begrunnelse)<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

En uke i oktober 2014
\n<\/strong>Jeg sendte manuskriptet til forlaget onsdag 9. oktober. Torsdag 10. oktober klokken 15.25 tikket denne eposten inn: Hei, kan du komme p\u00e5 et m\u00f8te p\u00e5 mitt kontor Lille Grensen 5, 7 etg i morgen formiddag? Mvh Vidar Kvalshaug.<\/p>\n

Dagen etter fulgte et magisk m\u00f8te med en foroverlent, gl\u00f8dende tilstedev\u00e6rende forlegger. M\u00f8tet begynte halv ti, f\u00f8rst en hyggelig samtale hvor vi nok f\u00f8lte hverandre p\u00e5 tennene, mens skuldrene mine ble lavere. S\u00e5 gikk vi gjennom manuset sammen. God kjemi. Forrykende god forst\u00e5else, begge veier. Ofte trengte han ikke si hva han mente, bare s\u00e5 p\u00e5 meg, og jeg svarte at ja, enig, den linjen trengs ikke, eller det diktet kan droppes. Halv elleve lente han seg enda mer forover.<\/p>\n

–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kjell Ivar, du skj\u00f8nner hva som har skjedd her, n\u00e5?<\/p>\n

S\u00e5 fikk jeg vite at jeg var antatt. Da jeg kom p\u00e5 jobb klokka 11.10 l\u00e5 forlagets skriftlige innspill til manuset klare i innboksen. Samtidig fikk jeg en sms hvor jeg ble bedt om innspill til bokomslag. S\u00f8ndag formiddag ble vi enige om boktittelen. Fortsatt p\u00e5 s\u00f8ndag hadde fikk han som han hadde \u00f8nsket utkast til hva som kunne st\u00e5 bak p\u00e5 boka, og p\u00e5 bokbretten. Mandag var jeg i kontakt med poeten Vilde Kj\u00e6rsdalen om forsiden. Tirsdag fikk jeg vite at boka ville bli utgitt i februar. Onsdag ba han meg sende flere dikt\u2026<\/p>\n

\"K_blogg8\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Dikt er ikke noe man skriver i flokk
\n<\/strong>Fire m\u00e5neder senere fulgte slippfest p\u00e5 Last Train i Oslo, sammen med Cecilie Cottis \u00d8streng som debuterte med Om hvor langt det er til Ullern.<\/p>\n

Slippfesten ble noe av en vekker. Dikt er ikke noe man skriver i flokk, og noen oversikt over hvor mange som bryr seg om mine dikt, har jeg ikke. Derfor kom det totalt overraskende p\u00e5 meg at lokalet var fullt, og at det br\u00f8t ut jubel n\u00e5r jeg gikk opp for \u00e5 lese. Kanskje var det til og med noen poesisultne fra Asker der?<\/p>\n

\"K_blogg11\"<\/a><\/p>\n

Styrthjelm og knebeskyttere
\n<\/strong>S\u00e5 kom ventingen p\u00e5 anmeldelser. En poet krydret uroen med hjerteskj\u00e6rende eksempler p\u00e5 gode b\u00f8ker forbig\u00e5tt i stillhet. Joda, jeg lyttet og pr\u00f8vde \u00e5 minne meg selv p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd. Tenkte p\u00e5 n\u00e5l\u00f8yet og de mange «kamelene». Tenkte p\u00e5 t\u00e5lmod. Som sto for fall. Skulle jeg tauses i hjel, eller komme ut for en draug som dissekerte boken og sendte meg p\u00e5 hue inn i gapestokken? Den som venter i 12-16 uker p\u00e5 noe godt, har rikelig tid til \u00e5 forberede seg p\u00e5 det verste. Storforlangende er jeg imidlertid ikke. Bare det \u00e5 bli kalt forfatter eller dikter kan sette en st\u00f8kk i meg. Jeg har ikke klippekort p\u00e5 noe litteraturtog, og kan settes av p\u00e5 hvilken som helst stasjon.<\/p>\n

\"K_blogg7\"<\/a>Foto: Yann de Caprona<\/h6>\n

Men kampgl\u00f8d, det har jeg. Og overbevisning. Dikt kjennes i huden. Dikt blir f\u00f8lgesvenner for livet. Dikt er venner med det g\u00e5tefulle. Dikt kan h\u00e5ndtere det uventede. Enda har ingen pr\u00f8vd \u00e5 \u00f8kse meg s\u00f8nder og sammen for boka. Men forberedt var jeg. Med styrthjelm og knebeskyttere. Jeg tok av knebeskytterne n\u00e5r Dagbladet trykket dikt fra boken i en hel uke.<\/p>\n

\"K_blogg12\"<\/a><\/p>\n

Styrthjelmen ble overfl\u00f8dig etter en anbefaling i Haugesunds avis. En omtale p\u00e5 litteraturbloggen til diktmesteren \u00d8ystein Hauge gjorde det vanskelig \u00e5 holde t\u00e5rene tilbake.<\/p>\n

\"K_blogg14\"<\/a><\/p>\n

Under lesing akkurat no; Kjell Ivar Sandviks nye diktbok <\/em>Dype fall, snublende forstand. Som ein annan Harald Sverdrup kveikjer han i h\u00f8gre klaffetekst rullingsen sin og enser tilsynelatande ikkje s\u00e5 mykje av det som skjer rundt han. Men berre tilsynelatande. For er det noe denne poeten evner \u2013 s\u00e5 er det \u00e5 sj\u00e5. H\u00f8yr berre her (og eg gler meg til dei neste femti sidene):<\/em><\/p>\n

VEI
\n<\/strong>Alt blir tydeligere n\u00e5r du er borte
\n\u00e5pningen i skogen og lyden av regnet<\/p>\n

b\u00f8lgene som sl\u00e5r opp fra steinene i elva
\nhvor idiotisk lykkelig du var da du gikk<\/p>\n

som om du hadde funnet en vei ut
\nav forstanden<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 kom en anmeldelse fra Helge Torvund, som etter n\u00f8ye \u00e5 ha p\u00e5pekt at han kjente meg fra tidligere, kommenterte enkeltdikt i boka:<\/p>\n

\u2026fine konkrete og sansa observasjonar, kopla saman med store og vanskelege sp\u00f8rsm\u00e5l som bare poesien kan stille\/skarpe observasjonar formidla i sl\u00e5ande og presise bilete\/Av og til g\u00e5r han langt inn i v\u00e5re sinn og skildrar med autoritet og mangetydige bilet nokre heilt grunnleggjande r\u00f8rsler\/Skildrar tap utan store ord, men med n\u00e6rast magisk r\u00f8ynd. <\/em><\/p>\n

\"K_blogg15\"<\/a><\/h6>\n
Dersom poesi er ditt spr\u00e5k, ta ein samtale med desse dikta. Ei slik stund vil du ikkje g\u00e5 tomhendt fr\u00e5.<\/em><\/h6>\n


\n<\/em>Der og da ble jeg sikker p\u00e5 at jeg hadde f\u00e5tt til noe – viktig. Og Torvund skrev dette p\u00e5 Bok365.no:<\/p>\n

I eit poetisk driv med uvanleg mange Pegasuskrefter rullar Sandvik ut det eine forteljande diktet etter det andre. Bilete fr\u00e5 samliv og nederlag framf\u00f8rt i eit spr\u00e5kleg landskap Vindtorn ville kjent seg heime i. Sandvik st\u00e5r mellom anna fram som ein \u00ablovpriser av alarmene,\/ildtungene og skj\u00e6rsilden.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Labyrinter og spindelvev<\/strong>
\nN\u00e5r Dype fall den 30. mai 2014 ogs\u00e5 fant n\u00e5de hos Endre Ruset i en anmeldelse i Dagbladet, var det p\u00e5 sin plass \u00e5 sprette champagnen p\u00e5 observasjonsposten i Blakstadmarka. Ruset skriver blant annet dette:<\/p>\n

I diktet \u00abS\u00e5 g\u00e5r sommeren\u00bb avfyrer poeten effektfulle poetiske bilder i h\u00f8y hastighet.<\/em><\/p>\n

\u00abEt slakterforkle vaier foran sola\/En hjertestarter st\u00e5r i utstillingsvinduet\/\/En kropp i en popsang mangler ene benet\/En landsby blir til minnet om en landsby\/\/Statskanalen viser en dokumentar om liljer\/Bondekona planter en link til Gud\/\/Dattera vasker en tallerken med t\u00e5rer\/En hacker har kledd av Yes we can\/\/En varsler auksjonerer bort sannheten\/\/En surrealist st\u00e5r helt stille.\u00bb<\/p>\n

Vakkert er det n\u00e5r poeten \u00e5pner et dikt med f\u00f8lgende linjer:<\/em> \u00abNoen netter klatrer du ut\/av portrettet p\u00e5 veggen\/\/sp\u00f8r om jeg husker lyset\/som knuste i trappa\u00bb.<\/em> Og vakkert er det n\u00e5r poeten zoomer inn og beskriver <\/em>\u00abslepeb\u00e5tens vindussyke veps\u00bb.<\/em> I de mer beskjedne og f\u00e5m\u00e6lte kj\u00e6rlighetsdiktene virker det hele litt mer anstrengt, mens ekspansive tekster som \u00abKarneval\u00bb, \u00abVirkelighetskuren\u00bb og \u00abDet skjedde i de netter\u00bb viser poeten i sitt rette element, der spiller han p\u00e5 et st\u00f8rre repertoar og slipper seg mer l\u00f8s.<\/em><\/p>\n

Et sted p\u00e5 strekningen mellom Dylans \u00abVisions of Johanna\u00bb, og Shelleys \u00abOzymandias\u00bb, finnes Sandviks dikt \u00abVollgrav\u00bb.<\/em><\/p>\n

\u00abI et palass av s\u00f8lv og fuglefj\u00e6r
\nvokser sm\u00e5 tiriltunger<\/p>\n

Niagarafossen henger p\u00e5 veggen
\nog p\u00e5 bordet ligger Kongen<\/p>\n

Hodet hans er av<\/p>\n

Ved vollgraven st\u00e5r en kvinne med melk
\nTil det som en gang var hans munn.\u00bb<\/p>\n

\"K_blogg17\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Grunn til fest?
\n<\/strong>Hvorfor kjennes det s\u00e5 stort \u00e5 f\u00e5 utgitt en skarve diktsamling? La oss v\u00e6re \u00e6rlige.<\/em> Det er fordi det er nesten umulig \u00e5 n\u00e5 gjennom. Det holder ikke at diktene er gode, de m\u00e5 treffe noe i magen hos akkurat den personen som mottar dem. Dette handler ogs\u00e5 om smak og egne livserfaringer. Dikt er en risikosport for alle parter. Dikt er ingen gullkalv De beste diktene blir til i en inspirasjon som aldri kan bestilles, og kan ikke «mekkes» frem. Dikt kan v\u00e6re i prosess i uker, m\u00e5neder og \u00e5r, f\u00f8r de kommer helt p\u00e5 plass. Poetene betaler en pris for arbeidet sitt. Det nytter ikke med en halvveis innsats; de m\u00e5 vie seg fullt og helt til diktene, vel vitende om d\u00e5rlige odds, og at noen kan tenke at de bruker tiden p\u00e5 ingenting. Det er et skjebnespill, og det er bingolotto. La oss fortsette \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige:<\/em> Selv de mest etablerte poetene har f\u00e5tt d\u00f8rer i trynet. Alle jeg vet om har opplevd dette, og noen av dem i \u00e5r etter \u00e5r. Poesibransjen er uten n\u00e5de, ofte ubegripelig, og sjelden «rettferdig»<\/p>\n

\"K_blogg18_cropped\"<\/a><\/p>\n

Dette kan kanskje forklare gledesrusen n\u00e5r arbeidet g\u00e5r i m\u00e5l, akkurat som f\u00f8lgende rant ut p\u00e5 et ark en gang det gikk til helvete, og alt kjentes uten mening:<\/p>\n

N\u00e5l\u00f8yet<\/strong>
\nFordi solarus, fordi kaffegruten, fordi innkj\u00f8psordningen,
\nfordi bingolotto, fordi huba buba, fordi joo joo eyeballs,<\/p>\n

fordi holy rollers, fordi navlelo, fordi pikk i hue, fordi
\nansatser, fordi vipeskrik, fordi m\u00f8kka, fordi monkey<\/p>\n

fingers, fordi Coca Cola, fordi lykketi\u00f8ringen, fordi
\nmuddy waters, fordi mojo filter, fordi jordmormatja<\/p>\n

bor, fordi satanisk p\u00e5 tvers, fordi spinal crackers
\nfordi bag production, fordi walrus gumboot, fordi<\/p>\n

gorgon vaktmester, fordi klinten og hveten, fordi
\nMonica Lewinsky, fordi kykkelikuk, fordi kamelenes<\/p>\n

komme, fordi Fifty shades of grey, fordi noksagt
\nfordi case closed, fordi plexus.<\/p>\n

 <\/p>\n

Melankoliens hus
\n<\/strong>Du kan ikke kalle deg poet uten \u00e5 ha v\u00e6rt der, og har du ikke v\u00e6rt der, kommer du dit. Det er det huset du bor i mens ingenting g\u00e5r som du vil. Du sitter der og lurer p\u00e5 om du skal gi opp for alltid. Du tenker at du er en tosk, og at du burde skj\u00f8nt det for lenge siden. Du tenker p\u00e5 alt det bortkastede strevet. Du har ikke mer \u00e5 gi, og ikke mer \u00e5 si. Du vet du er god, men det hjelper ikke. Du kontakter Gud, men bare for \u00e5 skjelle ham ut.<\/p>\n

Alle poeter har v\u00e6rt i det huset. Noen kommer ikke ut derfra. Jeg var der inne en stund, men ble der ikke, kanskje fordi det uventet kom noe utenfra, i form av denne e-posten:<\/p>\n

God dag Kjell Ivar!
\n<\/em><\/strong>N\u00e5 som januar er her med sine s\u00f8lvkalde grader,
\nog kald bork kring alle tre,
\nn\u00e5 som barna vaknar og sl\u00e5r opp augene i verda,
\nn\u00e5 som dagane er l\u00e5ge og knirkande,
\nn\u00e5 som ryggen smerter og kolonialvarene struttar
\nfr\u00e5 plastposane med purre og egg,
\nn\u00e5 som stilla er til \u00e5 ta i handa, kvit og rund,
\nn\u00e5 som denne dagen legg timar av ditt einaste liv framfor deg,
\nog ber deg svalt om din signatur,
\nn\u00e5 som eg skriv dette bare til deg
\nmedan er merkar at eg skriv det til meg ogs\u00e5,
\nog til alle. God dag, Kjell Ivar!
\nBlodet str\u00f8ymer i \u00e5rene dine.
\nLungene dreg inn verdas pust.
\nEttermiddagen vil koma med si milde hand
\nog klappa deg p\u00e5 skuldra.
\nOg om du verkeleg er stille kan du h\u00f8yra han seia;
\nTakk for innsatsen s\u00e5 langt! Og du veit, i v\u00e5r verd,
\ner nederlaget eit arr som f\u00e5r gleda til \u00e5 lysa end\u00e5 sterkare
\nn\u00e5r ein kjem ut fr\u00e5 melankoliens hus.
\n<\/em>Helge t<\/p>\n

I forbindelse med at jeg skulle lese fra mine dylangjendiktninger i Stavanger i 2004 fikk jeg m\u00f8te Helge Torvund i hans naturparadis. Torvund er en privat mann, som ikke har for vane \u00e5 slippe folk for tett p\u00e5, s\u00e5 dette var en stor glede. Vi gikk lands stranda der han g\u00e5r mens han tenker dikt og f\u00f8lger med p\u00e5 naturen og fuglelivet. Han viste meg en stein som hadde en betydning for ham, jeg husker ikke hva det var. Jeg husker ikke engang hva vi snakket om. Bare at det s\u00e5 var s\u00e5 fint \u00e5 g\u00e5 der og snakke. V\u00e6re der.<\/p>\n

\"K_blogg22\"<\/a><\/h6>\n
Foto: Mette Skaug,<\/h6>\n

 <\/p>\n

Hvorfor dikt?<\/strong>
\nPoul Borum skriver et sted noe om betydningen av rytme for at poesien skal leve. Jeg er mer opptatt av hva det er \u00e5 leve, hva sm\u00e5tt og stort krever av oss, hva som driver oss fra hverandre, og alt uforutsigbart i hverdagene. Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 trygge og gode liv, og noen s\u00f8ker det bekymringsl\u00f8se, men uten pr\u00f8velsene, motvinden, kristornbuskene og alt omskiftelig, uten spenningene og presset i oss og omkring, og for den saks skyld, uten \u00f8rkenvandringene p\u00e5 Arken i Asker, var livet mindre utfordrende, og knapt verdt \u00e5 dikte om. Og dikt er ikke «finne p\u00e5 – ting», dikt er virkeligheten, akkurat som ordene, som skjer<\/em>.<\/p>\n

\"K_blogg6\"<\/a><\/p>\n

Jeg innser at jeg nok ikke er som de fleste. Hofmo skrivet i et etterlatt udatert notat at:<\/p>\n

Enhver dikter har en unormalt forsterket livsf\u00f8lelse i enten positiv eller negativ retning (…). Bare ikke den flate tilfredsheten p\u00e5 landeveien, er dikterens.<\/em><\/p>\n

Det er kanskje s\u00e5nn, jeg reagerer sterkere enn folk flest, og kanskje er det derfor det kjennes livsn\u00f8dvendig \u00e5 emigrere fra dragsuget i dagene og ta nattskiftet p\u00e5 observasjonsposten (min poesiveranda), reflektere over hvorfor livet er som det er, hvorfor ting g\u00e5r som de g\u00e5r, og i heldigste fall bli hjems\u00f8kt av noe g\u00e5tefullt, som viser seg \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de sant og skj\u00f8nt<\/p>\n

\"K_blogg19\"<\/a>
\nMed Cecilie Cottis \u00d8streng p\u00e5 Aver\u00f8ya<\/h6>\n

 <\/p>\n

Men jeg skriver ikke dikt for \u00e5 v\u00e6re vanskelig, mystisk, eller vakrere enn jeg er. Jeg trenger hode og hale p\u00e5 min eksistens, det at ogs\u00e5 jeg finnes i verden, og at ingen andre er som meg, eller som deg. Jeg skriver dikt med en overbevisning om at det er livsviktig \u00e5 ta ned det som fyker inn i meg, f\u00f8r det blir svusj borte igjen, og tapt for alltid Jeg tror p\u00e5 \u00e5 holde bevisstheten i det mottageligste. La spindelen g\u00e5. Fra alt flyter til det kropper seg. Befruktning – svangerskap – f\u00f8dsel. S\u00e5pass sv\u00e6rt.<\/p>\n

Og noe la sin ensomhet til din.
\nDet var en vind.
\nOg noe sang (…)<\/em><\/p>\n

skriver Jens Bj\u00f8rneboe i diktet «Eventyrene». Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt mitt svar.<\/p>\n

 <\/p>\n

O’ salige stund uten like<\/strong><\/p>\n

\"K_blogg20\"<\/a><\/p>\n


\nETTERSKJELV: Ei l\u00e6rebok i korleis \u00e5 lengte<\/strong><\/p>\n

I samme sekund som jeg var ferdig med «Arken og sig\u00f8ynervognen», tikket det inn en melding om at \u00d8ystein Hauge, som tidligere hadde omtalt et av diktene, n\u00e5 hadde utvidet samme omtalen til \u00e5 bli en anmeldelse av boka i sin helhet.<\/p>\n

\"K_blogg25\"<\/a>Foto: Tiden Norsk Forlag\/Ola B. N\u00f8st<\/h6>\n

 <\/p>\n

SANDVIKS SAMLING – <\/strong>Anmeldt av \u00d8ystein Hauge<\/strong><\/p>\n

24. juni 2014 litteraturnett<\/a><\/p>\n

Skulle du vere blant dei som trudde diktarar p\u00e5 jakt etter den gode metaforen var ein saga blott vil eg pent be deg bla opp p\u00e5 n\u00e6rmast kva side som helst i <\/em>Kjell Ivar Sandviks<\/strong> samling <\/em>Dype fall, snublende forstand og der finne sterke, spr\u00e5klege uttrykk nytta i overf\u00f8rt tyding som ikkje st\u00e5r noe tilbake for verken Arnulf \u00d8verlands barbeinte jente (\u201dgresset kysser hennes f\u00f8tter\u201d) eller la oss seie ein Rolf Jacobsen n\u00e5r han i \u201dskrivemaskinenes stormv\u00e6r i rommet\u201d syner oss noe mykje st\u00f8rre enn det du finn mellom kontorets fire veggar. Det handler hos dei alle tre om dette opplagte (men ogs\u00e5 vanskelege): Comparatio!<\/em><\/p>\n

No er det ikkje tilfeldig at eg kjem trekkande med forlengst avlidne diktarar (men ogs\u00e5 med to av v\u00e5re st\u00f8rste) n\u00e5r eg skal seie noe om den rike metaforbruken i \u201dDype fall.\u201d. Det er rett og slett noe befriande <\/em>gammaldagsultramoderne (om det er noe som heiter det, og det er det jo ikkje) ved metaforbruken i samlinga til denne poeten. Poeten som meir enn v\u00e5ger \u00e5 kaste litter\u00e6re blikk over til dei som har g\u00e5tt stien f\u00f8r han. Om det er det som skal til for \u00e5 skrive fram det gode diktet.<\/em><\/p>\n

Fleire av dikta til Kjell Ivar Sandvik dessutan n\u00e6rmast <\/em>roper etter \u00e5 bli lesne h\u00f8gt. Ei evne poetar (som har for vane \u00e5 hente opp av fantasiens djubde dei aller beste bileta) gjerne har; evna til \u00e5 utl\u00f8yse eit krav fr\u00e5 oss lesarar om at noen m\u00e5 lese diktet h\u00f8gt for oss! H\u00f8gt for alle \u00e5 h\u00f8yre! Det handler sj\u00f8lsagt om gjenkjenning. Om r\u00f8rsler som veks og blir store. R\u00f8rsler vi s\u00e5 gjerne vil andre ogs\u00e5 skal f\u00e5 del i. Her og no! Saman med oss!<\/em><\/p>\n

Sandvik st\u00e5r i eine augneblinken fram som ein uvanleg biletrik poet med roperten i eina handa, for i neste \u00e5 dempe det heile ned med t.d. bilete av skog og spindelvev. Han har levd med Bob Dylan gjennom store delar av sitt vaksne liv (som m.a. omsetjar). Og slik vi kan lytte oss fram til the longing i backlist hos Dylan, kan <\/em>\u201dDype fall, snublende forstand\u201d ogs\u00e5 lesast som ei l\u00e6rebok i korleis lengte. S\u00e5 absurd det m\u00e5tte h\u00f8yrast ut. Som om vi skulle trenge ei l\u00e6rebok i det \u00e5 lengte.<\/em><\/p>\n

For denne poeten er det berre \u00e5 skrive i vei (skal han rekke minimursteinen \u201dDe Sandvikske Samlinger\u00bb (Kvalshaug Forlag, 2040).<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Dikthjelpere
\n<\/strong>Mange er st\u00f8ttende i rykk og napp, underveis. Noen er noe mer. Heier diktene frem. Plastrer nesa hvis jeg f\u00e5r en d\u00f8r i trynet, sier: go, Kjell Ivar, go! Cecilie Cottis \u00d8streng er nevnt. Vi har i flere \u00e5r snakket om dikt hver dag. Men n\u00e5r jeg begynte \u00e5 dikte igjen, var s\u00e6rlig dattera mi viktig. Hun gjorde<\/p>\n

en grunnleggende jobb, gikk over absolutt alt jeg har i alle kroker, av skisser,setninger, halve dikt, tanker, og katalogiserte dette. Uten Johanne Kristensen Sandvik hadde det ikke blitt noen sus over tingene.Hun vil riste p\u00e5 hodet av at jeg nevner henne, men rett skal v\u00e6re rett.<\/p>\n

\"K_blogg26\"<\/a><\/h6>\n
Forfatter og datter p\u00e5 fest i Kvalshaug Forlag, 6. februar 2014. Foto: Vidar Kvalshaug.<\/h6>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kjell Ivar Sandvik
\nAsker<\/p>\n

23. juni 2014.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skriver ikke dikt for \u00e5 v\u00e6re vanskelig Av Kjell Ivar Sandvik   Noen ganger har jeg tenkt at Norge m\u00e5 v\u00e6re et av verdens d\u00f8deste land, at det eneste som f\u00e5r folk til \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg i hverdagskistene er krim og tippekamp. Poesi er uten interesse, malerne rister vi p\u00e5 hue av, forlagene […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1798"}],"collection":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1798"}],"version-history":[{"count":46,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1798\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2436,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1798\/revisions\/2436"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1798"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1798"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1798"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}