{"id":1942,"date":"2014-11-15T14:02:07","date_gmt":"2014-11-15T13:02:07","guid":{"rendered":"http:\/\/kammerpoetane.com\/?p=1942"},"modified":"2016-02-13T11:58:09","modified_gmt":"2016-02-13T10:58:09","slug":"alt-gud-har-skapt-er-rent","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kammerpoetane.com\/?p=1942","title":{"rendered":"Alt Gud har skapt er rent"},"content":{"rendered":"<div class=\"fcbkbttn_buttons_block\" id=\"fcbkbttn_left\"><div class=\"fcbkbttn_button\">\n                            <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/\" target=\"_blank\">\n                                <img src=\"https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/plugins\/facebook-button-plugin\/images\/standard-facebook-ico.png\" alt=\"Fb-Button\" \/>\n                            <\/a>\n                        <\/div><div class=\"fcbkbttn_like \"><fb:like href=\"https:\/\/kammerpoetane.com\/?p=1942\" action=\"like\" colorscheme=\"light\" layout=\"standard\"  width=\"225px\" size=\"small\"><\/fb:like><\/div><\/div><p><em>Av Simen Kj\u00e6rsdalen<\/em><\/p>\n<p><strong>&laquo;Det store rum har en vidunderlig akustikk. Jeg har tenkt p\u00e5 det. Det b\u00f8r utnyttes til \u00e5 gi en gl\u00e6de i denne tilv\u00e6relse.&raquo;<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Emanuel Vigeland<\/p>\n<div id=\"attachment_1943\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m01.jpg\"><img aria-describedby=\"caption-attachment-1943\" loading=\"lazy\" class=\"wp-image-1943 size-medium\" src=\"http:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m01-300x300.jpg\" alt=\"Freske i Tomba Emmanuelle \u00a9 Emanuel Vigeland Museum \" width=\"300\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m01-300x300.jpg 300w, https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m01-150x150.jpg 150w, https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m01.jpg 499w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-1943\" class=\"wp-caption-text\">Freske i Tomba Emmanuelle<br \/> \u00a9 Emanuel Vigeland Museum<\/p><\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Jeg husker godt mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Emanuel Vigelands mausoleum. Det var \u2013 vil jeg ansl\u00e5 \u2013 helt p\u00e5 slutten av 80-tallet, gjennom svensk TV. I en tid der nakenhet og erotikk fremdeles var forbausende tabubelagt, husker jeg at jeg slukte bildene av freskene med den samme f\u00f8lelsen en utt\u00f8rret plante m\u00e5 ha ved et regnskyll. Ved reprisen fikk jeg tatt programmet opp p\u00e5 video \u2013 og s\u00e5 det om og om igjen. \u00abAlt Gud har skapt var rent,\u00bb var kjernepunktet i Emanuel Vigelands estetikk, og han v\u00e5get \u00e5 g\u00e5 lengre i skildringen av livssyklusens faser \u2013 f\u00f8dsel, forplantning og d\u00f8d \u2013 enn noen annen norsk kunstner i samtiden. Ja, i samtidens \u00f8yne gikk han utvilsomt <em>for <\/em>langt. P\u00e5 slutten av 80-tallet, f\u00f8rti \u00e5r etter kunstnerens d\u00f8d, var Emanuel Vigelands hovedverk fremdeles en forholdsvis godt skjult hemmelighet i norsk kulturliv, og det var vanskelig \u00e5 finne opplysninger om det. I oppslagsverkene var det bare s\u00e5 vidt nevnt, som en kuriositet, og noen egne kunstb\u00f8ker om det fant jeg ikke. Man fikk inntrykk av at Vigeland var en god kirkekunstner, som mot slutten av livet skled ut i en vitalistisk psykose man helst skulle tie om. At kunstneren selv i en periode uttrykte at han \u00f8nsket \u00e5 holde mausoleet avl\u00e5st i 75 \u00e5r f\u00f8r noen utvalgte skulle f\u00e5 innblikk i det, viser jo ogs\u00e5 at han inns\u00e5 at han tr\u00e5kket over enkelte grenser.<\/p>\n<div id=\"attachment_1946\" style=\"width: 160px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m02.jpg\"><img aria-describedby=\"caption-attachment-1946\" loading=\"lazy\" class=\"wp-image-1946 size-medium\" src=\"http:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m02-150x300.jpg\" alt=\"Freske i Tomba Emmanuelle \u00a9 Emanuel Vigeland Museum \" width=\"150\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m02-150x300.jpg 150w, https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m02.jpg 250w\" sizes=\"(max-width: 150px) 100vw, 150px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-1946\" class=\"wp-caption-text\">Freske i Tomba Emmanuelle<br \/> \u00a9 Emanuel Vigeland Museum<\/p><\/div>\n<p>Men det som oppr\u00f8rer og frast\u00f8ter en generasjon vil ofte tiltale den neste, og via opplysningen fant jeg ganske snart b\u00e5de museet og \u00e5pningstidene. Jeg reiste inn sammen med en venn \u2013 og ble ikke skuffet. \u00c5 krumme nakken og g\u00e5 inn i det t\u00f8nneformede hvelvet var som \u00e5 tre inn i en helt ny verden, med nye moralske og fysiske lover. De nye morallovene var det Vigeland som definerte \u2013 og de nye naturlovene var det hvelvet selv som frembragte, ikke minst akustikken. Hver minste lyd blir hengende igjen i veggene, f\u00f8rst klart reflektert, s\u00e5 som fra et fjernt kor, i det ekko m\u00f8ter ekko. Lyder man tidligere ikke har v\u00e6rt bevisst, som snufsing, glidel\u00e5ser som trekkes opp og ned, fottrinn og kremt, reflekteres og synes \u00e5 forsterkes mellom betongveggene. N\u00e5r flere personer oppholder seg i hvelvet, vil det hele tiden ligge en bakgrunnsst\u00f8y der, og skulle noen nyse eller le, ville det virke som en eksplosjon. Musikalsk vil jeg kalle det et uhyre <em>fruktbart<\/em> rom, i det hver minste lyd setter avtrykk.<\/p>\n<div id=\"attachment_1947\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m11.jpg\"><img aria-describedby=\"caption-attachment-1947\" loading=\"lazy\" class=\"wp-image-1947 size-medium\" src=\"http:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m11-300x259.jpg\" alt=\"Freske i Tomba Emmanuelle \u00a9 Emanuel Vigeland Museum \" width=\"300\" height=\"259\" srcset=\"https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m11-300x259.jpg 300w, https:\/\/kammerpoetane.com\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/Vigeland_m11.jpg 500w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-1947\" class=\"wp-caption-text\">Freske i Tomba Emmanuelle<br \/> \u00a9 Emanuel Vigeland Museum<\/p><\/div>\n<p>Emanuel Vigeland var f\u00f8rst og fremst maler \u2013 men han fors\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 oppsummere sitt livsverk i dikterisk form. Diktet <em>Vita<\/em> \u2013 som finnes i b\u00e5de norsk og latinsk utgave \u2013 er kanskje mest interessant som en kommentar til kunstverket og som vitalistisk manifest. Store deler virker nok for en moderne leser voldsomt, men noen steder toner han det ned:<\/p>\n<p><em>I Unnfangelsen gir GUD, i d\u00f8den tar Han tilbake<\/em><br \/>\n<em> N\u00e5r s\u00e5 min time kommer da legemet blir trett og tanken<\/em><br \/>\n<em> sl\u00f8ves bort s\u00e5 la mig stille d\u00f8 mot solen<\/em><br \/>\n<em> Du rene ild ta mot min kropp s\u00e5 den kan lutret m\u00f8te Gud igjen<\/em><\/p>\n<p>Det virker som om Vigeland tenkte p\u00e5 sitt mausoleum som et monument der alle kunstarter skulle inng\u00e5, og han tenkte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tonesatt sitt dikt \u2013 enten som korverk, eller som programmusikk. I en tid der musikken var dominert av Wagner, kan man sp\u00f8rre om <em>Tomba Emanuelle<\/em> var Vigelands eget Bayreuth, dit mennesker skulle valfarte for \u00e5 oppleve et allkunstverk som ikke skulle st\u00e5 tilbake for den tyske mesterens:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px;\">\n<p style=\"padding-left: 30px;\">Disse mine ord om VITA kunne jeg tenke mig at det settes musik til. Ikke alminnelig, ordin\u00e6r musik men musik med det dypeste alvor og forst\u00e5else av livet. Udf\u00f8rt av en kunstner som har levet og lidt. G\u00e5tt gjennom graderne. (\u2026) Som man ser er det III satser. Om det skal spilles ikke synges blir komponistens sak. Han skal ha helt <em>frie<\/em> hender. Men jeg skulle \u00f8nske at det ikke var bare de som kan f\u00e5 rett til \u00e5 overv\u00e6re denne musik som m\u00f8tte frem. Findes det musikalske (virkelig musikalske mennesker) skulde de f\u00e5 fri reise for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 det. En fisker fra Lofoten, en bondekone fra Aust-Agder skulle sitte ved siden av den h\u00f8ieste i landet \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikken.<\/p>\n<p>Det har delvis g\u00e5tt som kunstneren \u00f8nsket \u2013 men heldigvis bare delvis. De fleste f\u00e5r nok en litt klam f\u00f8lelse av sitatet, det er noe ved menneskesynet og forestillingen om kunsten som vi kanskje ikke helt klarer \u00e5 sympatisere med. Men mausoleet brukes jevnt til musikk av mange slag, og det har ogs\u00e5 kommet en del plateinnspillinger ut av det. L\u00f8rdag den 29. november spiller jeg selv i Emanuel Vigelands mausoleum, og vil fremf\u00f8re egne verker for mandolin og mandola. Hilde Susan J\u00e6gtnes og Liv Reidun Henriksen Hansen vil ogs\u00e5 delta, med sine sanger. I tillegg stiller Knut Olav Daasvatn opp p\u00e5 gitar.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Vel m\u00f8tt!<\/p>\n<p>Simen Kj\u00e6rsdalen<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Alle sitater er hentet fra \u00abEmanuel Vigeland \u2013 Vita\u00bb av Tone Klev Furnes, Dreyers forslag 2013<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Simen Kj\u00e6rsdalen &laquo;Det store rum har en vidunderlig akustikk. Jeg har tenkt p\u00e5 det. Det b\u00f8r utnyttes til \u00e5 gi en gl\u00e6de i denne tilv\u00e6relse.&raquo; \u2013 Emanuel Vigeland &nbsp; Jeg husker godt mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Emanuel Vigelands mausoleum. Det var \u2013 vil jeg ansl\u00e5 \u2013 helt p\u00e5 slutten av 80-tallet, gjennom svensk TV. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1942"}],"collection":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1942"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1942\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2431,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1942\/revisions\/2431"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1942"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1942"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1942"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}