{"id":2401,"date":"2016-02-12T17:10:18","date_gmt":"2016-02-12T16:10:18","guid":{"rendered":"http:\/\/kammerpoetane.com\/?p=2401"},"modified":"2016-02-12T18:53:27","modified_gmt":"2016-02-12T17:53:27","slug":"2-fjellet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kammerpoetane.com\/?p=2401","title":{"rendered":"2. fjellet"},"content":{"rendered":"
\n \n \"Fb-Button\"\n <\/a>\n <\/div>
<\/fb:like><\/div><\/div>
\"odd-672x378\"<\/a>

Foto: F\u00e6drelandsvennen<\/p><\/div>\n

Av Oddbj\u00f8rn Aardalen<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Artikkelen er tidligere trykket i Fvn.no’s Lokalkulturen<\/a><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg husker tilbake, smaker p\u00e5 navnet og f\u00e5r denne gode f\u00f8lelsen inne i meg.<\/strong><\/p>\n

Noen ganger reflekterer jeg over hvordan det er \u00e5 v\u00e6re barn i dag. Hvordan har de det, de sm\u00e5 i 2016-samfunnet, omgitt av massevis av penger og materiell velstand, av en svimlende datateknologi, hvor mulighetene for b\u00e5de adspredelse og desmer er legio, med foreldre (eller ene-m\u00f8dre eller \u2013 fedre) som aldri har tid til noe som helst. Hvordan f\u00f8les det n\u00e5r skil\u00f8ypene er ferdiglaget, n\u00e5r hoppbakken er topp preparert til en hver tid, n\u00e5r fotballbanen ligger der, nysl\u00e5tt gras og innbydende, klar til bruk.<\/p>\n

S\u00e5 greit: Klikk p\u00e5 fjernvalget p\u00e5 tv-en og s\u00f8k etter den rette kanalen.<\/strong> Vips \u2013 s\u00e5 har en Fantorangen, Petter Kanin eller Travelbymysteriene \u2013 underholdning av det mest raffinerte slag \u2013 ferdigkomponert for trette barnesinn, som har drevet med PC-spill til klokka 00.30 natta f\u00f8r. Og skulle en ikke finne et passende program, s\u00e5 sett inn en DVD eller g\u00e5 for i-Pad’en med Mr. Crab, Angry Birds eller Hey Day\u2013 s\u00e5 er vi i gang igjen.<\/p>\n

Noen barn har fortsatt naturen rett utenfor stued\u00f8ra, skj\u00f8nt etter hvert er ikke dette s\u00e5 mange. Urbaniseringen krever sitt og sv\u00e6rt mange, b\u00e5de barn og voksne, tilbringer mesteparten av sin tilv\u00e6relse i tettsteder, der asfalt og betong dominerer og der en m\u00e5 lete etter tr\u00e6r og busker \u2013 for ikke \u00e5 snakke om husdyr som ku og hest, sau og geit. Og jeg undres om de f\u00e5 som fortsatt lever p\u00e5 landsbygda har tid til \u00e5 komme i kontakt med den naturen som omgir dem.<\/strong><\/p>\n

Blomster, busker og tr\u00e6r, insekter, fugler og dyr lever tett innp\u00e5, men far og datter, mor og s\u00f8nn enser det ikke. Det er s\u00e5 mye som er viktigere: Som for eksempel \u00e5 biv\u00e5ne det flotte TV programmet fra Serengeti \u2013 eller \u00e5 kj\u00f8re i reprise Villmarkens Voktere fra forrige tirsdag, som vi dessverre ikke fikk sett p\u00e5 grunn av Farmen eller var det Mesternes Mester.<\/p>\n

Nei, en blir visst gammel og sidrompa, men noen ganger tenker jeg tilbake p\u00e5 oppveksten i grisgrendte str\u00f8k p\u00e5 indre Agder like etter 2. verdenskrig.<\/strong> Da fantes det om lag ikke noe av de prim\u00e6rgoder man i dag assosierer med det gode liv: Ikke var det tv, ikke datautstyr, ikke hadde vi bil eller moped, ingen etat kj\u00f8rte opp og preparerte skil\u00f8ypene, ingen velforening ordnet med grasmatta eller m\u00e5lene p\u00e5 fotballsletta.<\/p>\n

Ingen foreldre kj\u00f8rte deg fram eller tilbake til Vennesla dersom du mot formodning hadde et \u00e6rend dit. Ingen hadde ferieturer til Thailand eller Bali, de fleste hadde knapt h\u00f8rt om disse stedene. Det var ikke funnet opp sponsorer, s\u00e5 idrettskvinner og -menn m\u00e5tte ordne \u00f8konomien selv. Og formuleringer som globalisering og frie markedskrefter var ukjente for folk flest.<\/p>\n

Det utrolige var at det gikk an \u00e5 leve i disse tider da \u00e5rsl\u00f8nna for vanlige folk var under 10. 000 kroner og de f\u00e6rreste hadde slike selvf\u00f8lgeligheter som vaskemaskin, kj\u00f8leskap eller st\u00f8vsuger.<\/strong> Det merkelige var at en kunne leve ganske bra og at gleder, forventninger, lengsler og sorger fikk utfolde seg minst like fritt som i dag.<\/p>\n

Jeg husker at vi var id\u00e9rike. S\u00e5 id\u00e9rike at vi fant opp 2. fjellet. Jeg husker tilbake, smaker p\u00e5 navnet og f\u00e5r denne gode f\u00f8lelsen inne i meg: 2. fjellet. Dette barndommens fjell hvor vi innvidde hadde bes\u00f8k hver 2. i m\u00e5neden \u2013 aldri ellers.<\/strong> Hvor vi hadde lekeritualer som vi selv hadde laget uten innblanding av etater eller konsulenter av noe slag. Hvor ritualene var hemmelige, i den forstand at bare vi innvidde skulle ha innsyn – ingen andre.<\/p>\n

Et slags barndommens frimureri, der oppfinnsomheten florerte. Der Marit og Leif, Einar og Kjell Anstein, Astrid og Bj\u00f8rn Olve var mine lekekamerater. Der sommeren var solrik og lang og vinteren spennende og full av sn\u00f8. Der vi l\u00e6rte oss initiativ, skaperevne, ansvar og kameratskap. 2. fjellet: Det hviler en aura av lykke over navnet og minnene.<\/p>\n

Jeg var igjen oppe p\u00e5 2. fjellet her om dagen. Alene.<\/strong> Ville ikke ha noen med til dette barndommens paradis. Stedet ligger der i dag \u2013 som for 60 \u00e5r siden: En liten fjellformasjon i et typisk knudrete s\u00f8rlandsk landskap \u2013 med tilkomstvei gjengrodd med eik og kvistet furu.<\/p>\n

P\u00e5 fjellet har jeg utsikt vidt utover. Nede i dalen ser jeg lysene og grassletta p\u00e5 fotballbanen – idrettslagets mannskaper sl\u00e5r plenen med motorisert sittegressklipper. Litt n\u00e6rmere er den ny\u00e5pnede lysl\u00f8ypa der en kan jogge p\u00e5 velpreparert singelunderlag.<\/p>\n

P\u00e5 veien tilbake til bygda g\u00e5r jeg rett p\u00e5 fire sm\u00e5rollinger p\u00e5 vei til fotballbanen.<\/strong> Fy f – , h\u00f8rer jeg den ene si, s\u00e5 d\u00e5rlig kommunen holder banen v\u00e5r. Jeg gidder snart ikke \u00e5 sparke fotball mer dersom det ikke blir mer skikk p\u00e5 grasmatta!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Oddbj\u00f8rn Aardalen   Artikkelen er tidligere trykket i Fvn.no’s Lokalkulturen   Jeg husker tilbake, smaker p\u00e5 navnet og f\u00e5r denne gode f\u00f8lelsen inne i meg. Noen ganger reflekterer jeg over hvordan det er \u00e5 v\u00e6re barn i dag. Hvordan har de det, de sm\u00e5 i 2016-samfunnet, omgitt av massevis av penger og materiell velstand, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2401"}],"collection":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2401"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2401\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2414,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2401\/revisions\/2414"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2401"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2401"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2401"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}