{"id":654,"date":"2013-05-26T19:33:11","date_gmt":"2013-05-26T17:33:11","guid":{"rendered":"http:\/\/kammerpoetane.com\/?p=654"},"modified":"2016-02-13T12:03:42","modified_gmt":"2016-02-13T11:03:42","slug":"og-neida","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kammerpoetane.com\/?p=654","title":{"rendered":"Og neida"},"content":{"rendered":"
\n \n \"Fb-Button\"\n <\/a>\n <\/div>
<\/fb:like><\/div><\/div>

Eg har ikkje tenkt \u00e5 sitja her inne under ei dyne og sj\u00e5 p\u00e5 vinden som leikar med gr\u00f8nlett lauv.<\/p>\n

Og joda.<\/p>\n

Det finns dagar for det eine og det andre.\u00a0Det finns dagar kor ein skal styrta ut i hagen, gripa ei b\u00f8tte, ein spade og litt overmot. Grava det st\u00f8rste holet og planta ein klematis, ei hurdalsrose eller ein kotuneasterhekk for dei som likar slikt. Aldri om eg finn krefter nok til \u00e5 spa om meg med ei samling tujaer. Det er for gr\u00f8nt, for tagalt, for tungt. Dessutan hadde nokon planta hagen min full av desse vintergr\u00f8ne skapningane lenge f\u00f8r vi kj\u00f8pte huset.<\/p>\n

Hos oss har vi eit lite drivhus, og der er det berre sitronmelissen og druestokkane som orkar \u00e5 snakka litt til meg n\u00e5r eg g\u00e5r forbi.\u00a0 Trass alt var det mannen min som ivra for drivhus, og han lova \u00e5 ta ansvar for \u00e5 stella i det.\u00a0Eg kunne ha s\u00e5dd ein del ting for \u00e5 sj\u00e5 dei etast opp av brunsniglane.\u00a0Og no skal du ikkje f\u00e5 meg til \u00e5 fortelja om kor raskt og presist eg no dreper desse utyska utan \u00e5 f\u00e5 mareritt etterp\u00e5, for denne bloggen skal handla om heilt andre ting.<\/p>\n

Sant \u00e5 seie er eg ganske sjuk for tida, og den einaste planten eg steller utanom ungane mine er meg sj\u00f8lv. Litt slik halvvissen, med eitt og anna t\u00f8rt blad, men heilt klart i levande live.<\/p>\n

Men i dag. Sofaen, vinden gjennom det opne vindauget. H\u00f8yra born som leikar.\u00a0Veta at det finns dagar for kvile. Slike som denne.<\/p>\n

Eg trur at mange av oss er sv\u00e6rt gode p\u00e5 \u00e5 vera aktive. Vi som har elska p\u00e5 oss ein flokk ungar, har hatt travle sm\u00e5barnsdagar, og n\u00e5r f\u00f8rti\u00e5rskrisa kjem skal vi jammen fordundre meg byrja \u00e5 trena ogs\u00e5. Det er trass alt betre\u00a0 \u00e5 trena enn \u00e5 g\u00e5 fr\u00e5 den ein er glad i. Men kan hende gjer vi det ogs\u00e5 i same slengen.<\/p>\n

N\u00e5r det gjeld slikt, vil eg nytta h\u00f8ve til \u00e5 seia at eg er sv\u00e6rt glad for at mannen min og eg aldri gjekk fr\u00e5 kvarandre. Somme tider kjempa vi, og seigt arbeid drog oss vidare saman. Vi luka ut ugraset. Vi stod han av. D\u00e5 han d\u00f8ydde kunne eg s\u00f8rgja vidare utan bitterheit.<\/p>\n

Sj\u00f8lv om han innr\u00f8mma at han trente litt vel mykje i perioder.\u00a0 Det vart adri meir enn tretten trenings\u00f8kter i veka, trass alt hadde han ein del andre ting \u00e5 halda p\u00e5 med utanom jobben, familien og forskninga. Vi skulle tild\u00f8mes vera kj\u00e6raster, og det var vi.<\/p>\n

Mannen min og eg, vi trente saman. L\u00f8fta vekt etter vekt, og jobba oss igjennom b\u00e5de gras og stein ute med alle desse kreftene v\u00e5re. Det hendte ogs\u00e5 at vi sat roleg med kvar v\u00e5r kaffekopp og s\u00e5g utover landskapet. Men n\u00e5r eg tenkjer meg om, var det ikkje alltid tid til slikt.<\/p>\n

Han brukte \u00e5 hevda at ferie var \u00e5 gjera noko anna. Kvile l\u00e6rte han seg aldri. Det var alltid eit tre \u00e5 saga ned. Han elska songen fr\u00e5 motorsag og vedkl\u00f8yvar. Den siste hausten han levde hadde han saga ned alle velviljuge tre p\u00e5 hyttetomta v\u00e5r, pluss dei han fekk lov til hj\u00e5 naboen. Med ungane og ein gul vedkl\u00f8yvar var det fest i time etter time.\u00a0Til slutt bar vi. Fang p\u00e5 fang med ved blei stabla under hytta v\u00e5r.<\/p>\n

No er veden framleis tung, men lett nok til at eg v\u00e5gar \u00e5 brenna han. Eg har blitt ein kl\u00f8ppar til \u00e5 fyra med ved. F\u00f8r var det alltid mannen min som tok seg av slikt.\u00a0No er det eg som fyrer, og som ser p\u00e5 elden som dansar tankefullt i den gamle j\u00f8tulovnen.\u00a0D\u00e5 lener eg meg attende i sofaen, og kjenner kor godt det kan vera \u00e5 kvila. Det er ogs\u00e5 ein del av det \u00e5 vera menneske. Finna ro. Kjenna rytmen som sakte g\u00e5r over i lange slag. Kjenna dette gode som brer seg. Eit teppe av miskunn, kan hende.<\/p>\n

Heldigvis har eg l\u00e6rt meg noko om \u00e5 ta vare p\u00e5 meg sj\u00f8lv.\u00a0Eg trur at det er ein del ting vi menneske har godt av for \u00e5 ha det godt. Mat til d\u00f8mes. Svevn. Tryggleik.\u00a0 Nokre av oss har sans for n\u00e5de. For dei romantiske av oss (skriv meg p\u00e5 lista) er ogs\u00e5 kj\u00e6rteikn og varme hender gode \u00e5 ha. Aktivitet i passe mengd er godt for oss, seier forskninga. Sj\u00f8lv har eg l\u00f8pt Djupadalen runde etter runde gjennom regn, sn\u00f8, solvarme, og vind- det finns alltid ein vind i Haugesund.<\/p>\n

Vi menneske treng holrom av tid. Ro. Eit opphald i gjera ingenting-landet<\/i>. Av ein eller annan grunn er dei fleste av oss skapte slik at vi fungerer best n\u00e5r vi f\u00e5r noko kvile mellom alt dette vi meinar vi m\u00e5 gjera.<\/p>\n

Kvile kan vera eit barn i armkroken og ei lita historie \u00e5 lesa. Kvile kan vera \u00e5 stogga ved den store grana i Djupadalen og venta lenge nok til at ekornet byrjar \u00e5 snakka. Det kan vera \u00e5 slumra aleine i ein sofa slik som no, trekkja pusten sakte, kjenna vinden, kjenna varmen, kjenna kroppen som berre er. Her, no, i denne stunda.<\/p>\n

Ha det godt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Liv Reidun H Hansen<\/i><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Eg har ikkje tenkt \u00e5 sitja her inne under ei dyne og sj\u00e5 p\u00e5 vinden som leikar med gr\u00f8nlett lauv. Og joda. Det finns dagar for det eine og det andre.\u00a0Det finns dagar kor ein skal styrta ut i hagen, gripa ei b\u00f8tte, ein spade og litt overmot.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":375,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/654"}],"collection":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=654"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/654\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2467,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/654\/revisions\/2467"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/375"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=654"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=654"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kammerpoetane.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=654"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}