Menneske, musikk, poesi

?>

Små mennesker

Klokkene slår i Østenstad kirke
det er siste søndagen i juni

jeg legger ut maurgift
rundt hellene i hagetrappa

Dattera mi roper fra verandaen
– Jeg kjeder meg pappa

skal vi leke krig?
Jeg ser på øynene hennes

tenker at de ligner mine
sparker ben på en lut skygge

går inn for å finne noen
svære puter

 

Kjell Ivar Sandvik

 

 

1 kommentar

  1. Liv Reidun Hansen

    Å sparka bein på ein lut skugge, det tykkjer eg er eit fabelaktig fint utrykk.
    Dialogen med barnet er viktig, og meiningsberande i dette flotte diktet ditt.
    Og desse putene du finn, kan trekkja det som skjer etter diktet i fleire retningar, og det er alltid spanande å tenkja ulike retningar, som at tekst- eget allereie har tenkt å kapitulera, eller at han innstiller seg på ein durabeleg putekrig.

    Nydeleg dikt!

© 2022 Kammerpoetane

Tema av Anders NorénOpp ↑