Jan I. Sørensen (f. 1958 i Kongsberg) debuterte i 2013 med diktsamlingen «Ingenstedet».
Bokblogger Bjarne Kjeldsen omtalte boka slik:
«I sin debutsamling «Ingenstedet» har Sørensen slipt ut gjettegryterom til dikt om en barndom. Det snurrer rundt. Gleder og sorger i en sterk sterk hvirvel, ned mot bunnen og lukt inn i stjernehimmelen. Så mange barndomsdikt det finnes, men ingen andre har funnet slike språklige skapelser. Å gå i land på Jan I Sørensens poesi oppleves nytt og overraskende…: «Som regler reiser vi sammen» «Kjærtegningene», «Vi spikker arkebåter». Lekent. Lekent som dansende småstein i fossen, skurende mot fjellet. Det blir gjettegryter av slikt, med tiden.»
Høsten 2014, ga han ut bok nummer 2, denne gang hos Forlagshuset i Vestfold/ LIV-forlag.
Boka er omtalt her:
Og fra forlagshusets sider: Jan I. Sørensen
Han har både før og siden publisert dikt på Diktkammeret, hvor han er kåret til månedens poet 9 ganger. Sist i april 2017 – Han har dikt i flere litterære tidsskrift, aviser, og har med bidrag i antologiene: REN POESI(Cappelen Damm-2015), samt REN SNØ(Cappelen Damm-2016), og REN SOMMER(kommer 4. mai-2017)
Han er intervjuet, og har flere dikt med i dokumentaren til Oddvar Schjølberg «Krigsseilernes barn» (LIV forlag-2015)
Han har egen blogg her: janinsoren
Tekster:
du kan se ham der tomlene krysser hverandre
du kan se ham på klippene ved Dover
han bygger stillaser av fyrstikker
han er et grått papirskip
en mislykket dragedreper
han sitter på gulvet i rommet sitt
hører vinden tenne den første fyrstikken
du kan se ham i speilet
han rensker ansiktet sitt for enhver likhet
(fra «Stige opp mot en tom himmel»)
*
Min stille skog
Etter at søster døde, og bror
sa ikke stort, var far og mor to
om å være alene
med mine tanker
Jeg ga dem friske blomster på såret
la meg uten å bli lest for
Jeg var alene om å snakke
med meg selv, helt til jeg sovnet
Da var jeg hos min stille skog
Sommerfugler holdt meg i hånda
(fra «Stige opp mot en tom himmel»)
*
Papirfuglen
Du sitter ved vinduet og
bretter en papirfugl
holder den over det brennende talglyset
kaller det brevet til himmelen
Ser den gå opp i røyk
følger den helt vekk
før du bretter den ut igjen
Lytter til vingeslagene i hjertet
(fra «Ingenstedet»)
*
Innenlandet
ingen vet ikke hvor lenge det er å ligge alene
i en eske på loftet
og tankene går langt lengre
enn til den slokte lampa
som henger på hjørnet
ved undergangen ned til jorda
en dag skal jeg gå til døra
ikke lenger er å se
(månedens dikt – mai 2016/diktkammeret)
*
siste skoledag
hun har tatovert
en ransel på ryggen
og går i en stor ring rundt skolen
ved elva stopper hun
og ser opp mot den svarte
tavla, på læreren som visker
ut alt hun skulle ha sagt
hun sitter alltid ved det samme
bordet, og venter
på at det skal ringe inn
(månedens dikt – oktober 2016/diktkammeret)
*
havn
regndråpene tar løpefart
og sklir nedover ruta
vi lever
stadig lengre
i hjertet klirrer ennå
din kopp
mot min skål
i speilet ser jeg duken
i øynene
strykejernet
som ei ferje, på vei vekk
(månedens dikt – november 2016/diktkammeret)
***