Klokkene slår i Østenstad kirke
det er siste søndagen i juni
jeg legger ut maurgift
rundt hellene i hagetrappa
Dattera mi roper fra verandaen
– Jeg kjeder meg pappa
skal vi leke krig?
Jeg ser på øynene hennes
tenker at de ligner mine
sparker ben på en lut skygge
går inn for å finne noen
svære puter
Kjell Ivar Sandvik
Å sparka bein på ein lut skugge, det tykkjer eg er eit fabelaktig fint utrykk.
Dialogen med barnet er viktig, og meiningsberande i dette flotte diktet ditt.
Og desse putene du finn, kan trekkja det som skjer etter diktet i fleire retningar, og det er alltid spanande å tenkja ulike retningar, som at tekst- eget allereie har tenkt å kapitulera, eller at han innstiller seg på ein durabeleg putekrig.
Nydeleg dikt!